14.oktober 2025 klokken 16
Hva er komposisjon i dag?
Tori Wrånes er skaper av forbløffende performancer og musikkdramatiske produksjoner, hvor bisarre kostymer, operatisk patos, skogsmystikk, instrumentbygging, gnomer og hjemmelagd språk inngår i en surreal, ofte horroraktig kombinasjon.
https://www.toriwraanes.com/selected-works
Ignas Krunglevicius med bakgrunn fra komposisjonsstudier har omfavnet videokunst, installasjon, skulptur og tekstarbeider i arbeider som tematiserer makt, økonomi og hvordan moderne teknologi påvirker den mennesklige psyke. Utgangspunkt kan være gruppeterapi-sessions, politiforhør og annet dokumentarisk materiale, ofte i kombinasjon med en techno-aktig hard og fengende rytmikk på grensen mellom begjær og manipulasjon. Han er interessert i hvordan samfunnets ulike systemer og metoder kontrollerer individer.
https://vimeo.com/320160851?fl=pl&fe=sh
Maja Solveig Kjelstrup Ratkje har vært unik i å redefinere hva komposisjon kan være. Hun turnerer svært ulike uttrykk og medier fra partiturkomposisjon, improvisasjon, sterkt politiske verk og omfattende utøvervirksomhet i et imponerende bredt spekter, blant annet i form av over 150 plateutgivelser.
https://vimeo.com/1046778009?fl=pl&fe=sh
Henrik Hellstenius har blant annet lansert og forsket på begrepet «Extended Composition» som innebærer en kompositorisk metodikk hvor hva som inngår som «musikalsk materiale» er utvidet til å omfatte elementer fra alle kunstarter. Hans verker kombinerer partiturkomposisjon, tekst, gester, meningsdannelse og tegn i musikk, musikernes biografi og interesse for dramatiske former. Videre er Hellstenius professor og leder for komposisjonsutdanningen på Norges Musikkhøgskole.
11.november 2025 klokken 18
«Ways of Seeing» 7 år etter
Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban
«Ways of Seeing» er muligens det mest omtalte teaterarbeidet i Norge i det 21. århundret og det ble gjenstand for en spektakulær, for ikke å si pervers, resepsjonshistorie med påfølgende fengselsstraff og en justisministers avgang. Vi gjenopplever, snakker om erfaringer, traumer, konspirasjoner, forholdet mellom kunst og media, storsamfunnets evne til å forstå fiksjon, om en statsminister som advarer kunstnere og eventuelt innvarsling av et nytt kulturpolisk klima i Europa preget av sensur. Og hva var egentlig stykket? Og hvordan er det komponert?
«Teeth Music and Transindividual Listening»
KUNSTNERNES HUS Tirsdag 9.desember 2025 kl. 18 - ca. 21
med Bojana Cvejic, Professor of Dance Theory KHIO og Simon Løffler, komponist og førsteamanuensis Norges Musikkhøgskole
Finnes det en type lytting som ikke er individuell (man kan tenke seg vår tids innesluttede headphone-bærer på trikken eller den klassiske konsentrerte Liebhaber med lukkede øyne i en konsertsal), men derimot kollektiv? Professor i Dance Theory ved KHIO Bojana Cvejić har lansert begrepet «Transindividual Listening» hvor relasjonene mellom publikummerne er vesentlig, eller hvor lytterne samles rundt en felles gjenstand eller et teknisk objekt. Det siste gjelder blant annen Simon Løfflers stykke «c» som utelukkende kan oppleves ved å bite i en lang trepinne, og dermed lytte «gjennom skjelettet» sammen med resten av publikumskollektivet. Komposisjonsforum nummer 3 byr på flere eksklusive korte foredrag og live-performancer av forskjellige Løffler-verk.
Simon Løffler er en av Europas viktigste og mest kompromissløse komponister hvor instrumentbygging er en sentral faktor. Han er fra og med høsten 2025 førsteamanuensis i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole.
Bojana Cvejić er professor i Dance Theory på KHIO, dramaturg og forsker, og hennes skrivevirksomhet blander performanceaspekter og kritisk teori. Hun har bakgrunn fra studier i opera og eksperimentelt musikkteater, er politisk aktivist i Serbia og har deltatt i en rekke kollektivistiske kunstneriske prosjekter. Hun har publisert en rekke bøker og artikler, blant annet «Toward a Transindividual Self: A Study in Social Dramaturgy» sammen med Ana Vujanović (2022)
Slagverker Ane Marthe Sørlien Holen medvirker også som utøver.
«HVEM ER MUSIKKENS ODD NERDRUM? – OG/ELLER
HVA ER SAMTIDSMUSIKKENS FORHOLD TIL KLASSISK MUSIKK?»
Dato: Tirsdag 20.januar 2026 Klokkeslett: 18 - ca 21 Sted: Kunstnernes Hus
Hva om hele det jævla 20. århundret («Ekstremismens århundre» i følge historikeren Eric Hobsbawm) var en kunstmusikalsk blindvei (du veit: atonalitet, klangkomposisjon, åpen form, crushtones, klipping av publikums slips...)? Hva om den Beethovenske sonatesatsen fortsatt er uovertruffen i forhold til mer slumsete moderne formprinsipper? Hva om tonalitet faktisk er noe «naturlig» og «universelt»? Kan man definere «kompositorisk håndverk» i dag? Hva om den klassiske tradisjonen bare overlevde i Hollywood? Eller er Björk siste stadium i den kunstmusikalske utvikling (som musikkhistorikeren Alex Ross ser ut til å hevde i sin bestseller «The Rest is Noise»)? Og er ikke musikeres og komponisters tilsynelatende intime forhold til tradisjonen egentlig ganske så pervers? Og, by the way: Var ikke egentlig postmodernismen død?
Disse og andre kjetterske spørsmål vil bli forsøkt diskutert med to komponister som på svært forskjellig vis uttrykker kjærlighet til klassisk musikk i sine respektive kunstnerskap.
Herman Vogt har blant annet komponert en rekke stort anlagte orkesterverk, og har gradvis utviklet seg til det han nå betegner som en "fullblods romantiker". Han interesserer seg blant annet for komplekse klassiske formmodeller, eksistensielle problemstillinger og tonalitetens formdannende potensialer.
Marcus Paus er en av Norges mest framførte og aktive komponister og har vært representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og tilknytning til filmmusikk. Paus har omtalt seg selv som «anarkotradisjonalist» og har tidligere blitt assosiert med den skandinaviske estetiske retningen "retrogardisme". Han har markert seg som tilhenger av mangfold i musikken.